Gjeldende klokkeslett:0:00Total varighet:3:56
0 energipoeng
Video transcript
Vi er på den britiske museet (British Museum), og vi ser på en av de viktigste objektene i samlingen-- rosetta steinen. Den er i en glasskiste, omgitt av folk som tar bilder av den... Folk elsker den! Det gjør de. Det er suvenirer i museumsbutikken om den.. Du kan få din egen lille rosettastein, Du kan få rosettastein plakater, en kopp med bilde av den.. Jeg tror du kan få en rosettastein dørmatte. Men historien om den er historisk viktig. Den lot oss, for første gang, forstå, til å lese, oversette hieroglyfer. Hieroglyfer var det skriftlige språket i oldtidens Egypt. Og, fram mitten av den tyvende århundre så viste vi ikke egentlig hva de skreiv. Språket er piktogrammer (bilder), og det ledet faktisk til en real forvirring fordi jeg tror at de tidlige arkiologene trodde, og lingvistene trodde, at bildene de kunne se, du kan se fugler og slanger, og de andre forskjellige formene, faktisk refererte til de tingene i verden. Riktig, så vis du så en fugl, så betydde det fugl. Og, det viste seg å ikke stemme. Dette er en mye mer sofistikert språk. Og rosettasteien var virkelig til nytte for dem for å forstå at oldtidens egpytiske hieroglyfer ikke er billedlige, de er ikke piktogrammer. De er faktisk fonetiske. Så, alle disse tingene som ser ut som bilde, faktisk er lyder, og det er sånn de ble i stand til å finne ut og oversette oldtidens egyptiske hieroglyfer, Og årsaken til at vi ble i stand til dette var fordi denne steinen viste de samme utsagnene på tre forskjellige språk. Så, de tre språkene var: oldtidens gresk, som er på bunnen. Det var språket til amdinistrasjonen, det var statens språk. Og grunnen til det var at Alexander den store hadde erobret Egypt, og hadde satt opp greske regler i den Helenske perioden, og det fortsatte i oldtidens Egypt. Husk på at vi snakker om ca år 200 før Jesu tid her. Som faktisk også er mot slutten av hieroglyfenes tid. Det varte et par hundre år før det døde helt ut. Så dette var virkelig mot slutten av et 3000 år gammelt språk. Så, den mitterste delen er Demotisk, som faktisk betyr "folkets språk" og det var det språket som var vanlig blandt Egyptere. Og toppen, var selvfølgelig den hellige skriften. Dette var hieroglyfer. Og det er språket vi ikke kunne lese fram til vi fant rosettasteinen. Vi kunne se i skriften på rosettasteinen kartusjer, som viser navnet på herskerene. Kartusjer er en slags oval form som viser navnet på herskeren. I dette tilfellet er det Ptolemaios den femte, Ved å kjenne igjen den herskerens navn, i de ulike språkene, fant vi en måte å begynne å forstå hieroglyfer. Det ville ha tatt tiår, det var en svært vanskelig oppgave. Og vi har ikke engang snakket om hvordan denne ble funnet! Napoleon hadde hæren sin i Egypt, og Napoleon hadde med seg noen jeg tror vi ville kalle dem arkiologer. Noen av de folka som Napoleon hadde med seg, fant, eller snubla over, rosettasteinen. Den ble brukt i grunnmuren på et fort, faktisk. Og selvsagt, det fortet hadde i utgangspunktet blit bygget som en tempel, eller nær et Egyptisk tempel. Og, det er viktig å si at dette er mot bunnen av en mye større stele en slags stein tavle, som må ha vært ganske høy. Så Napoleon tok den med seg.. Men vent litt, for vi er ikke i Louvre, vi er i London, på det britiske muesset. Så, hvorfor det? Vell, brittene beseiret Napoleon og tok med seg steinen og et år eller to seinere, enten i 1801 eller 1802, ble det tatt med til det britiske museet og her har det vært siden. Det er tydeligvis fortsatt ekstermt populært.