Omkrets: Introduksjon

Når man snakker om omkrets i hverdagen, tenker man kanskje på å gå rundt noe. I matematikken er det noe derhenad. Når vi snakker om omkrets, snakker vi dog om, hvor langt der er hele veien rundt om noe, for eksempel en figur. Det er hele veien rundt. La oss se på trekantene her. Den har 3 sider, og derfor heter det en trekant. Hva er omkretsen? Alle sidene er like, så trekantenes omkrets er 4 pluss 4 pluss 4. Hvis det er meter, er det 4 meter pluss 4 meter pluss 4 meter, som er 12 meter. Man kan prøve å pause videoen nå og selv finne omkretsen av resten av figurene. Vi kan gjøre det på akkurat samme måte. Vi legger sidelengdene sammen. La oss si, at lengden er i meter. Det her er et rektangel. Den her 2 sider på 3 meter og 2 sider på 5 meter. Hva er omkretsen av rektangelet? Hvor langt er det hele veien rundt om rektangelet? Det er 3 pluss 5 pluss 3 pluss 5 meter. 3 pluss 3 er 6, pluss 5 pluss 5 som er 10, så blir det 16. Omkretsen av rektangelet er altså 16 meter. Hva med den her pentagonen? Alle sidene er 2 lange. Det er det samme, om det er meter eller centimeter, eller hva det enn er. . Sidene er 2 lange. Hva er omkretsen av pentagonene? Den er 2 pluss 2 pluss 2 pluss 2 pluss 2. Det er nemlig 5 sider, som hver er 2 lange. Vi kan legge 2 sammen med seg selv 5 ganger eller si 5 ganger 2, som gir 10. Omkretsen på pentagonen er altså 10. Her er en merkelig polygon, men det er samme måten som før. Hvordan skal vi finne omkretsen? Vi leger sidelengdene sammen. Det kan være en hvilken som helst måleenhet. Her er omkretsen 1 pluss 4 pluss 2 pluss 2 pluss 4 pluss 6. Hva er det likt med? 1 pluss 4 er 5 pluss 2 er 7 pluss 2 er 9 pluss 4 er 13 pluss 6 er 19. Den her figuren har altså en omkrets på 19. Det kan være målt i hva som helst.