If you're seeing this message, it means we're having trouble loading external resources on our website.

Hvis du er bak et webfilter, vær vennlig å sørge for at domenene .kastatic.org og .kastatic.org ikke er blokkert.

Hovedinnhold

Rimelige utvalg

For å lage en gyldig konklusjon, trenger du et representativt, ikke så skrudd, eksempel. Opprettet av Sal Khan.

Ønsker du å delta i samtalen?

Ingen innlegg enda.
Forstår du engelsk? Klikk her for å se flere diskusjoner på Khan Academys engelske side.

Videotranskripsjon

. Byrådsmedlem Kelly vil gjerne vite, hvordan borgerne i hennes distrikt har det med en ny skolereform. Hvilke av de følgende spørreundersøkelsene kan hjelpe byrådsmedlem Kelly til å konkludere, om borgerne liker godt forslaget? Hvis byrådsmedlemmet vil treffe en konklusjon på et ordentlig grunnlag om, hva borgerne syntes om forslaget, skal hun velge er representativt utsnitt. Det vil si, at undersøkelsen ikke kun skal vise en liten del av borgernes meninger. La oss nå se på valgmulighetene. Skal hun spørre sine naboer? Det kan være, at naboene enten liker godt eller dårlig forslaget. Hva naboene syntes viser jo ikke, hva borgernes som helhet syntes. Det gir altså ikke mening kun å spørre naboene. Skal hun spørre beboerne på et pleiehjem? I den første de, som bodde like ved siden av henne. Nå spør hun noen, som kun er i en bestemt aldersgruppe. Hun tildeler altså de eldre borgerne for mye vekt i undersøkelsen. Kanskje syntes de midtaldrene og yngre borgerne noe helt annet. Det gir ikke mening. Skal hun spørre 200 helt tilfeldige borgere? Det høres fornuftig ut. Så det blir ikke til, at hun spør en bestemt gruppe av borgerne. Det blir nok et representativt utsnitt så. Man kaller det en stikkprøve. Hvordan hun tilfeldig utvelger de er selvfølgelig viktig, men det høres fornuftig ut. Skal hun spørre noen foreldre på den lokale lekeplassen? Det er litt som å spørre naboene. Nå er det kun foreldre på en lekeplass, hun spør. Det er nok de, som går mest opp i skolene. Hun vil dog gjerne vite, hva alle borgerne syntes om forslaget. Det er den loka lekeplassen. Det er jo mange lekeplasser i byen. . Det funker ikke. La oss lage en oppgave til. Mimi vil lage en spørreundersøkelse med hennes 300 klassekamerater for å finne ut av, om Napoleon eller Blair ser ut til å vinne posten som elevrådmann. Mimi vil spørre, hvem folk vil stemme på, hvis de skulle stemme i dag. Vi skal velge de metodene, som vil gi Mimi et realistisk bilde av, hva hennes klassekamerater stemmer. Skal hun spørre elevene, som spiser frokost med Blair? Nei. De er nok gode venner med Blair. Det viser ikke, hva folk har tenkt å stemme generelt. Skal hun spørre alle de på Napoleons fotballag? Nei. De stemmer jo nok på Napoleon. Det kan også være, de overhodet ikke kan like han. Uansett er det ikke et representativt utsnitt. Skal hun velge 50 helt tilfeldige elever? . . Det høres fornuftig ut. Det er ikke et representativt utsnitt. . Skal hun spørre alle de elevene, hvis navnene begynner med N eller B? Det høres umiddelbart tilfeldig, men Napoleon begynner jo med N, og Blair begynner med B. Kanskje det er fair nok. Begge deres bokstaver er jo med. Kanskje er det dog 10 personer med N og 2 personer med B. Det er ikke en særlig stor stikkprøve. Kanskje kan noen av de med N like Napoleon bedre enn Blair. Så er det ikke fair. Det går ikke. Skal hun spørre alle elevene på sitt årstrinn? Det høres fornuftig ut. Det er 300 elever. Det burde kunne klares. Hvis man spør alle i populasjonen, er det helt klart representativt. Hvilke muligheter er så gode? . Det er de 2 her. Folk endrer kanskje mening, så det er ikke helt fastlagt. Den beste stikkprøven er å spørre alle. Skal hun gi elevene et tall hver og bruke et dataprogram til å velge 50 elever tilfeldig? . Det er litt det samme som før. Det høre fornuftig ut. Den setter vi hake ved. Sånn. .