Gjeldende klokkeslett:0:00Total varighet:12:26
0 energipoeng
Studying for a test? Prepare with these 3 lessons on History of life on Earth.
See 3 lessons
Video transcript
Om vi skrudde tiden tilbake rundt 70 millioner år, ville vi se dinosaurer vandre rundt! Her har vi et fint bilde med en dinosaur som nyter solnedgangen. Uheldigvis, for 65 millioner år siden, tror vi at en stor meteoritt traff jorden og utslettet dinosaurene, og sansynligvis også andre arter. Bare sjokkbølgen selv ville kunne utslette store mengder arter. Deretter ville vi oppleve enorme tsunamier som ville dekke kontinentet i en periode. I tillegg ville aske forurense luften og gjøre det umulig for planter å absorbere sollys, og leve. I et slikt miljø kan vi forstå at et dyr som dette ville være godt i stand til å overleve. Levende under bakken, kanskje uten behov av mat over lengre perioder. Derfor tror vi at våre forfedre etter denne utslettende hendelsen, kanskje var noe som dette! Et dyr beskyttet fra katastrofen på overflaten, siden det likte å leve under bakken, kanskje med et matlager i nærheten, eller kanskje dyret var i stand til å gå i hi. Når ting stabiliserte seg, og da snakker vi om hundre, tusen, ja kanskje millioner av år senere, ville noen av dette dyrets etterkommere stikke hodet opp til overflaten og finne mat uten konkurranse. Noen av etterkommerne som var i stand til å klatre i trær ville bestemme seg for å prøve det. Slik får vi et naturlig utvalg av etterkommere som var gode til å klatre i trær. De ville kunne finne mat og beskyttelse hvor andre ikke klarte det. Slik utviklet disse etterkommerne seg til noe som kanskje så ut som denne. Bildene er av moderne dyr, med unntak av dinosauren. Dette er en moderne galago, og jeg viser bildet for dette er kanskje en pekepinn på hvordan disse primitive primatene så ut. Den ser ut til å utvikle en hånd her til å kunne klatre med, men dette er igjen et moderne dyr. Denne galagoens forfedre kan ha vært den arten som var etterkommere av dyrene som bestemte seg for å klatre i trær, og finne mat. Og noen etterkommere hadde kanskje de rette egenskapene, fant seg en egen nisje i økosystemet, og utviklet seg til aper. Dette er en moderne ape, men du kan se for deg en primitiv ape. Noen av disse primittive apenes etterkommere ville utvikle seg til moderne aper etterhvert. Noen ville bli større, tilbringe mer tid på bakken, miste halen om den ikke var nødvendig, og dårlig egnet i kamp. Disse ville utvikle seg til store aper, for eksempel gorillaer og sjimpanser i tillegg til våre forfedre. La oss se på tidslinjen over hva vi har snakket om: Før denne utslettende hendelsen, for 65 millioner år siden, hadde vi mange arter. Kanskje dette var Tyrannosaurus Rex. Det er mange arter vi kan liste opp. Men den utslettende hendelsen var endepunktet for et stort antall arter, med unntak av kanskje en primitiv gnager. Noen døde, men et stort nok antall overlevde ettersom de levde under bakken, og noen av disse dyrene utviklet seg til primitive primater. Noen av disse primitive primatene - og når jeg sier primitiv; disse bildene viser moderne versjoner. "Primitiv" betyr ikke nødvendigvis "verre". Disse her er også i dag i stand til å overleve, og har funnet seg sin egen nisje. De kommer ikke i veien for andre, og andre kommer ikke i veien for dem. Når jeg snakker om primitive primater, snakker jeg om ur-primater, som kanskje ikke finnes i dag. Skjønt arter i dag kanskje ligner svært. Uansett, noen av disse primatene utvikler seg videre. Noen av disse primatenes etterkommere blir moderne primater. Andre utvikler seg til primitive aper. Aper er som primater, men har ikke hale og er større. Noen av de primitive apenes etterkommere er moderne gorillaer. Slekstreet forgrener seg, og noen av etterkommerne er forfedrene til både moderne sjimpanser, i tillegg til mennesket. Og vi tror, ved å studere DNA og fossiler, at dette bruddet var for omtrent syv millioner år siden. Det er vår mest sansynlige gjetning. Det vil si vår mest sansynlige gjetning for når vi som mennesker delte forfedre med sjimpansene. Denne felles stamfaren; noen av stamfarens etterkommere ble moderne sjimpanser, andre etterkommere, som kanskje utforsket andre økosystemer, begynte å gå på to bein. Det mest berømte fossilet av dette er "Lucy", som er 3,2 millioner år gammelt. Australopithecine eksisterte for 4-2 millioner år siden. Disse tallene kan variere. Vi baserer oss på "Lucy-fossilet", det mest anerkjente fossilet av Australopithecine. Her ser vi en rekonstruksjon av hvordan "Lucy" antageligvis så ut. Det var mange "Lucy-er", ikke bare én, som vi alle stammer fra. Det er ikke engang klart om vi er i direkte slekt. Kanskje er vi "søskenbarn-arter". Genus er kategorien rett over art. Om man spoler lenger fram til omtrent 2,3-1,4 millioner år siden, finner vi fossiler som står oppreist, med større hjernevolum. Australopithecine står oppreist, man har ikke særlig forskjellig hjernevolum fra sjimpansene. Ved 2,3-1,4 millioner år tilbake i tid, finner vi fossiler som altså står oppreist, med større hjernevolum, i tillegg til at vi finner primitive steinredskaper i nærheten av fossilene. Derfor kategoriserer vi disse fossilene i samme genus som vårt. Genuset er "homo". "Homo" betyr "menneske". Vi kaller dem lik mennesket fordi de ser ut til å bruke redskaper, de står oppreist som oss, og de har større hjernevolum enn Australopithecine-fossilene og moderne sjimpanser. Vi vet ikke om "homo-habilis", som betyr "hendig menneske", er etterkommere av Lucy sin art, eller av en "søskenbarn-art". Vi er ikke sikre på slektsskapet. Vi spoler enda lenger frem, vi snakker om 1,8-1,3 millioner år siden: og vi ser fossiler hvor hjernevolumet er større enn "homo-habilis", og nærmer seg vårt moderne volum. Dette er "homo-erectus". Vi vet ikke alt om slektskapet til "homo-erectus". Det ser ut til at det var en overlappingsperiode hvor "homo-habilis" og "homo-erectus" levde på jorden samtidig. Spoler man lenger frem, ved 600 000-300 000 år siden, finner vi neandertalerne. Neandertalerne tilhører samme genus som det moderne mennesket. "Homo-neanderthalensis". En utbredt myte er at neandertalerne var en primitiv versjon av mennesket. Dette stemmer ikke. Vi tror neandertalerne enten er en "søskenbarn-art", med samme stamfar som oss, eller at de utgjør en egen gren av mennskearten. Noen tror at de kanskje har formert seg med "homo-sapiens", og at noen av oss derfor har neandertal-gener i dag. Dette er ikke noe å skamme seg over, det er vår kultur som har gitt neandertaler-ordet en negativ ladning. Her har vi en tegning av en neandertalhjerne. De hadde at relativt stort hjernevolum, selv om vitenskapsmenn gir grunner for hvorfor de var mer primitive enn oss, noe vi ikke vet sikkert. Poenget her er å snakke om hvordan mennesket kom til jorden, og det første fossilet av et moderne menneske er omtrent 200 000 år gammelt. Da snakker vi om noe som likner anatomisk sett, vi kan ikke studere dets atferd. Vi kommer til "homo-sapiens". "Homo" betyr som sagt menneske, og "sapiens" betyr "tenkende", altså "det tenkende mennesket". Neandertalerne var altså enten en art i nær slekt med vår, kanskje begge artene levde på jorden samtidig i en periode. Neandertalerne forsvant for rundt 30 000 år siden. Kanskje noen formerte seg med "homo-sapiens", andre ble kanskje drept i kampen om tilværelsen. Her har jeg noen eksempler på "homo-sapiens". Jeg anntar de fleste som ser denne videoen er en av dem, men for alle tilfellers skyld ser vi her noen eksempler. Det kan diskuteres hvor godt eksemplene representerer vår art.